idawammer

17 mai, kan på mange måter omtales som gledens dag. Hele nasjonen samles i et vedvarende hurra, iført stasen og som regel et prangende smil, om det er kunstig eller ei, det spiller aldeles ingen rolle. Jeg for min del kan innrømme at den gangen mamma trødde på meg en bunad som for øvrig så ut til at den hadde blitt spydd opp fra helvete, da hadde jeg mest lyst å gråte en skvett, men i stedet for plantet jeg på meg tidenes smil. Apropos plante, SJEKK det jævla stygge forkleet. Jeg kjenner jeg rødmer av skam fortsatt, både på mamma sine vegne OG min evne til å ta kreative vendinger, ettersom det eneste tiltaket jeg gjorde var å glemme forkleet gjen hjemme, før barnetoget. Rebelsk, i know.

Nå skal ikke dette innlegget ta for seg mine fantestreker som barn, så tilbake til 17. mai. Jeg personlig syntes kanskje at 17. mai er noe i OVERKANT hyggelig. Jeg vil driste meg til å si at en pyroman med heftig sko-fetisj føler kanskje tilnærmet lykke som jeg gjør på 17. mai dersom han er sperret inne i en brennende skobutikk. Heftig sammenligning. For det første kan jeg spise så mye is jeg gidder, uten at folk tenker at jeg burde ta meg sammen, det lukter pølse overalt OG det renner over av mannfolk i bunad. 17. mai in my heart. Jeg overhører samtaler der grunnloven er temaet, jeg ser folk SKAMprise kongefamilien, unger som mister gassballong, unger som inhalerer gassballong, voksne som inhalerer gassballong, men alt JEG bryr meg om på 17. Mai, det er deg i bunad. BLUNK. Jeg er ikke mentalt forstyrret eller noe, det er ikke sånn at jeg kaster meg over alle bunadsbekledde skikkelser jeg ser. Det er så 2011. host. Anyroad, da alle bunadene var trasket hver til sitt, var det på tide at jeg også tok turen hjemover. Nå sitter jeg altså her, med brist i håndleddet, deprimert over at jeg kom opp i matteeksamen og forbereder meg mentalt til å skrive en oppgave om bukspyttkjertelen. 

Våknet klokken 09:18, noe jeg for øvrig gjør hver eneste morgen uavhengig om det er skole eller ikke. Det begynte altså som en helt vanlig lørdag i gokk, sett bort i fra at noen temmelig beskjedne solstråler vinklet seg fram gjennom gardinene og traff meg i øyet, slik at videre søvn ble et umulig oppdrag. Jeg benytter meg gjerne av de få solværsdagene vi blir tildelt her på vestlandet, i den anledning tok jeg longboardet fatt for å få litt vind i håret. Jeg klatret til topps på en bakke som tilsvarer galdhøpiggen, speidet utover og konkluderte med at "her kjører det aldri biler". Litt kjapp i beslutningen der, ida. Da jeg var på vei nedover i hundre-og-helvete km/t, ble jeg møtt av en bilparade bestående av hele slektstreet til familien haukelidsæter. Mitt skarpe sinn glemte den detaljen at det foregikk en konfirmasjon, i daværende øyeblikk. Poenget er at jeg hadde et brøkdels-sekund på å ta en avgjørelse bestående av to muligheter. A) frontkollisjon med bilen, ødelegg konfirmasjonen og mist livet, eller alternativ B) sving til høyre, og få et lite sjarmerende møte med gjerdet. Jeg valgte plan B, fordi plan A sjeldent fungerer i utgangspunktet, men HEI, jeg lever, til tross for den sosiale ydmykelsen ovenfor hele familien Haukelidsæter. I alle fall, jeg bestemte meg for å reise til bergen, få roet ned sinnet. Jeg benyttet meg i den anledning av kollektivtransport, og havnet selvfølgelig i et sånt trangt og intimt sete med bestemoren fra HELVETE. Dere vet, en sånn dame som ser ut som om hun deler ut vafler for veldedighet, lager solbærsaft og ser så hyggelig ut som bare gamle damer kan? men som EGENTLIG er moren til djevelen.

 Min versjon: Satt meg ned på et tilfeldig sete, i bakerste del av bussen. Planter på det nylig innkjøpte headsetet og forbereder meg på 50 minutters fred og ro. Etter to stoppested kommer gamle fru. helvete på bussen, blir hinsides irritert på bussjåføren fordi BYBANE-kortet hennes ikke fungerer på bussen (det er er et bruk-kast konsept der, for dere som ikke er kjent på det området). Hun røsker videre med seg både stokk og rullator-lignende greie, det var ikke snakk om at hun skulle sitte seg ned i setet som er reservert for mennesker med .. nedsatt funksjonsevne. Det var ledig setet foran meg, men HALLO, hun spaserte forbi og slo seg ned ved siden av meg. Jaha ok, tenkte jeg, til jeg i øyenkroken får øye på at kvinnfolket sitter å snakker til meg, jeg skrur av musikken, tar av headsetet og snur meg mot henne. OH THE HORROR. ånden hennes slo meg rett ut. Det finnes mennesker som drikker maling og sniffer lightergass for å bli fjern, quick tip - finn damen jeg snakker om, og jeg lover deg at du kommer til å se enhjørninger. .Så hver eneste gang hun åpnet munnen for å snakke, trakk jeg pusten dypt og bannet grovt inni meg. Jeg er vanligvis nestekjær, og hører på det folk har å si, men jeg tror jeg hadde greid å opprettholdt et noenlunde normalt liv, uten detaljerte beskrivelser av både sykdomsforløp og egentlig hele følelsesspekteret hennes. Jeg var i uhemmet sjokk. Jeg er fortsatt i uhemmet sjokk.p>

 Hennes versjon: Bestemte meg for å reise til byn i dag, skulle til øyenlegen for å få sjekket ut grønnstæret. Traff heldigvis en søt jente på bussen, som jeg kunne fortelle alt til.

 

I følge kalenderen har vi kommet til den femte måneden i året, i følge været har vi kjørt oss fast i februar. Det at vi værmessig er stuck i februar hindrer for øvrig ikke den tradisjonelle konfirmasjonen, der prepubertale spirevipper mottar en pengesum som tilsvarer en ganske sjarmerende månedslønn for et ferdigutviklet menneske. Det ironiske med det hele er at denne konfirmanten, med et alle tiders hormon-raveparty i kroppen, sannsynligvis er like religiøs som en gjennomsnittlig potteplante. Jeg kan selv erindre et svakt bilde av meg selv, 9 mai for to år siden, iført et antrekk som fikk meg til å se ut som en oppblåst, blomstrete låvedør (snakker naturligvis om den praktfulle nasjonaldrakten) og et smil som sannsynligvis kunne skimtes herfra og til månen, ettersom de utallige timene i kirken endelig skulle resultere i den etterlengtede innkasseringen. Jeg har en selektiv sans for tidsberegning, noe som medførte at hver gang jeg opparbeidet nok mot til å besøke guds hus, var det tilrettelagt for både dåp og nattverd, og etter mine matematiske beregninger vil det si at jeg har fått 8 timers overtid i kirken, så jeg synes jeg har fortjent en is.

Ellers så markerer konfirmasjonen overgangen fra barn til voksen, dette var for mitt vedkommende merkbart. Etter at presten bekreftet min tilstedeværelse som voksen kvinne, rettet jeg kompasset mot butikken og butikkdamen spurte ikke en gang etter legitimasjon! det KAN være fordi jeg bare skulle kjøpe en flaske vann, men allikevel, jeg var velsignet, jeg var guds barn som nylig hadde konvertert til en voksnere tilværelse og jeg var såpass høy på min egen kulhet at jeg mentalt highfivet alle forbipasserende. Planetene stod på linje, solen sa hei, mitt levesett som barn sa ha det og JEG, jeg var bare rusa på livet. Livet som voksen. Nå venter jeg bare på at jeg kan kjøpe min egen nesespray. Amen

 
Låvedøren i sin prakt, for to år siden.

 

 

Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at jeg er over gjennomsnittet bitter, vanligvis ville jeg ledd hånlig av en slik kommentar, men jeg velger å replisere med et lite ordspill: heller bitter enn glitter (rett og slett fordi det NESTEN rimer). Dette er forresten innlegg nummer 84, og i den anledning vil jeg spre et budskap til deg som ønsker å bli verdenskjent og som i stedet for å bruke et FAKTISK talent som for eksempel å synge, danse, strikke hettegensere i blinde, ta trippelsalto på enhjulsykkel eller synkronsvømme så tror du faktisk at det å skrive BLOGG vil åpne dørene til lykke. Det at du lider av  førsteklasses lese og skrivevansker stopper ikke deg. for et utagerende pågangsmot. Fremgangsmåten for å oppnå kjendisstatus er for øvrig enkel, du legger igjen bloggadressen din på alle bloggene du pløyer over. Men hvorfor stoppe der? av ren nestekjærlighet har jeg utarbeidet en oversikt til deg, for at du lettere kan lykkes og fortere oppdages. 

1. Følg etter en parkeringsvakt en hel dag, og skriv bloggadressen din (inkludert noen hjerter, bare for å gjøre det ekstra innbydende) på alle parkeringsbøtene. 

2. Ta en visitt innom rema, med en sprittusj for hånden. Skriv bloggadressen din på alle tampongesker, alle melkekartonger, bleier og cornflakesesker. På denne måten kan du sortere ut hvilke lesere du ønsker som lesere, dersom du vil unngå mødre dropper du for eksempel å skrive signaturen din på bleiepakkene (men kjenner jeg deg rett, så bryr du deg ikke det MINSTE om hvem som leser bloggen din, Trond på 63 år er en verdig leser for deg, så lenge han legger igjen en sjarmerende kommentar angående headeren din)

3. Meld deg på paradise hotell og opprett en blogg i etterkant (obs: denne vil samtidig føre til et sosialt selvmord)

4. Du lager en innbydende overskrift som "jeg skal bli mamma (15 år)" så shouter du det og får derav mange treff. 

Gratulerer, der har du en skuddsikker oppskrift på hvordan du havner på topplisten i løpet av en måned - MAKS TRE. Ellers som følger av lite oppdateringer har dere vel en hinsides tørst etter å se hvilke element som har gjort min hverdag nevneverdig. Siden jeg har plaster på fingeren velger jeg å erklære meg selv som funksjonshemmet og derav bare inkludere noen bilder. 

Jeg har ryddet rommet, til tross for at jeg har nedsatt funksjonsevne 

Jeg har lekt. End of desirable discussion.

Denne praktfulle utsikten fra sushiresturanten "sumo" ble hensynsløst skjermet da Trond, 63 år og relativt møkkfull lente seg over meg og forklarte meg hvilken hyggelig gutt han kunne være. Jeg repliserte med et ansiktsuttrykk av den mindre sjarmerende klassen og til tross for at han hadde drukket seg sveiseblind så tok han vel hintet ettersom han forkavet seg videre over den ujevne brosteinbelagte veien i regnbyen, bergen. 

 

Aloha! Disse ni fraværsdagene skyldes at jeg har blitt en nyfrelst matematiker. Jeg har hatt en ubehagelig høy konsentrasjonsfaktor fire timer sammenhengende hver dag, noe som strengt tatt er et ypperlig utgangspunkt for en heftig dose med sorg. Det er selvfølgelig den tiden av året der det er på tide å slukke livsgnisten til alle framtidige bidragsytere, nemlig tentamen i matte. However, jeg tør påstå at dette er et gyldig alibi. Uenig? Screw you. Det er nemlig vanskelig nok fra før å være optimistisk ovenfor en mattetentamen når alle tallene er så jævlig negative. Hehe. Men uansett, så tipper jeg at linæroptimering redder mange barn i afrika, siden vi i norge er såpass privilegert at vi får lære om det i matematikken.

Ellers er det vel kanskje et ypperlig bloggmateriell, det faktum at da jeg ankom leiligheten tirsdag, fem minutter etter at butikken stengte, hungersnøden var i ferd med å runde hjørnet og hadde det ikke vært for at jeg hadde hatt en flaske tran stående hadde jeg kapitulert. Planen var å finne roen på fusa som for øvrig tilsvarer farmen når det gjelder både sjarm og støy og gjøre såpass mye matte at til og med matematikkens far, Descartes, hadde fått hodeverk.  Følelsen jeg fikk da jeg ble møtt av det makabre synet kan sammenlignes med følelsen Napolen fikk da han innså at hans lille tokt over kjøkkenbenken ville resultere i katastrofe. Hendelsene derimot kan derimot ikke sammenlignes, ettersom mitt scenario inneholder mye vann. Stillehavet hadde i sitt utspekulerte og ondartede sinn beregnet seg fram til at det å erobre gulvet mitt ville føre til at jeg mistet lysten til og i det hele tatt leve. Lysten til å gjøre matte ble dermed lagt på gulvet, og jeg la meg inn i fosterstilling i dusjen. Når jeg tenker meg om har jeg et ganske anstrengt forhold til vann generelt, ettersom læreren min i 1.klasse bokstavelig talt presset meg under vann mens hun brølte «dette er pensum, din landkrabbe». «javel» tenkte jeg mens jeg konkluderte med at jeg aldri skulle svømme av ren skjær lyst igjen.

Jeg er forresten på flyttefot igjen, ikke på grunn av vannets hevnaksjon, men en annen grunn som bør forbli unevnt ettersom jeg akter å ende opp som noe annet enn en vaskehjelp på en kajakkskole i gokk. Jeg er for øvrig jævlig dårlig til å planlegge, noe som tilsier at jeg er jævlig dårlig til å flytte. Jeg måtte til slutt innse at jeg ikke kunne brøle «MAZEL TOV» hver gang jeg knuste et glass, ettersom jeg da mest sannsynlig hadde forstyrret det jevne støynivået som ellers foregår på den bonderomantiske farmen. Ellers føler jeg at jeg må meddele at jeg er i det emosjonelle hjørnet takket være denne flyttingen, ikke bare fordi jeg må investere i en hel del nye glass, men fordi den nye leiligheten tilsvarer et skur midt inne i slummen av sri lanka, og den gamle vil minne om et egyptisk palass i forhold. Det er forresten et midlertidig oppholdssted, noe som tilsier at jeg snart er på flyttefot igjen, vet ikke helt hvilke tanker jeg har rundt det ennå. Avrunder dette innlegget med et hederlig: mazel tov.

 

Det å holde livsgnisten vedlike når man er omringet av ola og kari nordmann fra bergen som for øvrig er kronisk deprimert er en prestasjon i seg selv. Heldigvis er ikke oppskriften på en bedre tilværelse langt unna (riktig nok 147 millioner kilometer, men hadde vi ikke hatt den litt på avstand ville vi gått fra vår opprinnelige faste form og konvertert til en litt mer flytende en), jeg snakker selvfølgelig om solen. Heldigvis nærmer sommeren seg med stormskritt. Jesus kristus av siste dagers hellige, det er nesten så jeg erindrer et «hakuna matata» fra horisonten.

Ellers, sånn bortsett fra å prise herren over at det snart er sommer, så har jeg egentlig bare kapitulert på gulvet som en opp-ned skillpadde med et eller annet syndrom, no racial. Jeg har vært innesperret i en slags sirkel av ondhet, en forferdelig krets bestående av noen faresignaliserende symptomer på nærliggende død. Nettene har vært lange takket være et kontinuerlig pustebesvær, det å puste er ikke lenger noe som går på autopilot, jeg må rett og slett fokusere. Forferdelig? Jævlig forferdelig. Dessuten har øynene mine fått en helt ny rødlig nyanse, og hadde det ikke vært for at jeg var fullt klar over det selv, hadde mennesket som påpekte det mest sannsynlig fått seg et pre-allergisk smekk. Min konklusjon har tidligere basert seg på at dette er guds måte å uttrykke hat på, men i en desperat anledning henvendte jeg meg til høyere makter og fikk til respons «pusen da. Har du glemt at du har pollenallergi?»

Jeg står fortsatt litt fast på konklusjonen min, at det er guds måte å uttrykke hat på.

 



 

 

 

Jeg famler i blinde, blogg.no har renovert siden og gjort den passe komplisert. Jeg har som vanlig dannet meg en hypotese om at dette er et konsekvent tiltak fra blogg.no's hovedkvarter, at de rett og slett har bestemt seg for å stabilisere bloggverden ved å ta utgangspunkt i darwins teori (survival of the fittest) slik at bloggerne uten verken hjerne eller tilpasningsdyktighet falmer bort takket være nullforståelse ovenfor det nye designet. flott tenkt. 

Ellers så skulle jeg ønske at det var noen som tok et slikt initiativ ellers i samfunnet også, slik at befolkningstallet kunne blitt en smule redusert (da hadde man sluppet trafikkork, og da hadde jo verden automatisk blitt til et bedre sted) og at de gjenværende menneskene faktisk hadde et ålreit verdensbilde og en iq som ikke gikk i minus. Enten det er regjeringen, kongehuset, innvandrerne eller samfunnets helhet som skal utgjøre denne betydelige forskjellen spiller ingen rolle i nåværende øyeblikk, men vi som enkeltperson kan jo begynne med å gripe den største elendigheten ved hornene og rett og slett sørge for at mennesker med dysleksi lar være å bli lærere (fremgangsmåte? fortsatt uviss) slik at man slipper å bli omkranset av grammatisk ukorrekthet til enhver tid. På en annen side har de fleste av oss fra barneskole-alder tilegnet oss visse regler for å lykkes i livet, blant annet å dele. Dessverre er det enkelte sjeler som har tatt hele dele-prinsippet litt for alvorlig, og som følger av lærere uten tilstrekkelig kompetanse deler de absolutt alt som deles kan, inkludert ord, dette gjør meg rasende. Eller ras ende. 

Ras ende - vil i ordboken betegnes som enden av et ras, uavhengig av hvilken type ras det dreier seg om, det kan nemlig referere til både snøras og steinras. 

Ana lyser (opprinnelig: analyser) - dette er simpelthen vesle Ana som har svelgt en lommelykt

Sta tue - stammer fra det greske ordet statue, men har forøvrig ingenting med dette å gjøre. Sta tue er en svært sta maurtue som oftest viser sin forekomst i de ytre strøk av polen og andre land som er preget av finanskriser. Det krever et mannsterkt team for å omdirigere på en slik tue. 

Kul tur (opprinnelig: kultur) - En kul tur er noe ytterst få kan skryte på seg at de har opplevd, spesielt her på vestlandet, ettersom det er en hel del faktorer som skal klaffe for at denne benevnelsen kan være brukbar. 

Stav anger (opprinnelig: stedsnavnet Stavanger) - Stav anger er en følelse som oppstår hos stavhoppere som angrer på at de begynte å hoppe stav, etter at staven brakk, foten knakk, milten sprakk og kona stakk. 

Lamme lår (opprinnelig: matretten lammelår) - noe som rammer de fleste nordmenn etter en kul tur. 

 

På dette bildet illustrerer den største haien samfunnet, den minste haien er et prakteksemplar på bloggerne som har mistet bevisstheten og svelgt hjernen sin, mens de mellomste haiene representerer birollene som samfunnet trenger for å kunne oppnå et optimalt samvær. 

 

 

Jeg skulle til byen for å kjøpe meg et klesplagg, i den forbindelse tok jeg bybanen, som for øvrig strekker seg fra Nesttun til kjernen av Bergen (Olav kyrres gate, naturligvis). På dette transportmiddelet satt en tilsvarende gresk gud, noen fortryllende øyne, et ytterst sjarmerende smil, velfrisert hår og en ganske attraktiv klesstil. Jeg var på vei bort for å fri da mobilen hans ringte, og han gikk av med Fantoft. Hvis du føler at du matcher beskrivelsene og har en følelse av at denne personen kanskje er deg vil jeg oppfordre deg til å lese dette:

Hei. Takket være deg, har jeg innsett at jeg burde arbeide litt med meg selv for noensinne å oppnå maksimal livsglede. TENK at jeg lot meg selv falle for deg, at jeg var hodestups forelsket i deg i førtifem sekunder. Du er usedvanelig patetisk, meta-dum, foraktelig, uetisk og ondartet, mistet i et land som virkeligheten glemte, jeg kan vedde livsgleden min på at du ikke greier å helle piss ut av en støvel selv med instruksjoner på hælen. Det du derimot greide var å sende ut mer dumskap i det øyeblikket du kom med noen fargerike ord angående våre nye landsmenn, enn vi greide å sanke inn under George Bush?s presidentskap.

I løpet av samtalen hørte jeg noen ytringer som ikke egner seg særlig godt svart på hvitt, men jeg kan si såpass at selv de tøffeste trynene på trikken mistet haken i gulvet av å høre på dette neket sine beskrivelser av mørkhudede mennesker. I det øyeblikket han gikk av var det like stille som biblioteksalen på NTNU, folk vekslet bare noen forskrekkede blikk. Etter hvert begynte noen å hviske og det tok kanskje tre minutter før både stemningen og lydnivået var tilbake til sin opprinnelige stand. Jeg personlig benyttet denne tre-minutts-stillheten til å reflektere over mine tanker rundt innvandring og konkluderte meg fram til at jeg stiller ganske nøytralt og kanskje til og med positivt til hele konseptet så lenge innvandrerne oppfører seg som folk.

Jeg ser nok av dem som får helt hetta dersom de befinner seg innen et visst areal med et menneske som utseendemessig strider direkte mot den ariske rasen. Samtlige av dem forbanner disse hersens sosialistpolitikerne som ønsker å fremme et fargerikt fellesskap ved å slippe disse fundamentalistiske apekattene fra midtøsten inn i landet vårt. For alle med røtter fra Afghanistan har nemlig doktorgrad i selvmordsbombing og det er allmennfakta at dressingen i kebaben er erstattet med bemanningens kosevann. Dersom den muslimske mannen bak kassen på narvesen mot all formodning skulle spørre etter legitimasjon er vi selvfølgelig også i vår fullmakt til å spørre om han egentlig har oppholdstillatelse. Nei, man baker rett og slett ikke loff dersom det ikke er rent mel i posen.

Jeg er vel informert om at enkelte innvandrere utgjør nevneverdige deler av kriminaliteten som blir utført i Norge og det er sørgelig, men på en annen side er det noe som er vesentlig tristere, nemlig at vi nordmenn ut i fra det danner oss et helhetsinntrykk på hele den fargerike sulamitten. Vi antar og dømmer i hytt og pine. Vi tillater oss selv å behandle våre likemennesker på denne skrekkelige måten på grunnlag av våre egne antakelser. Det er omtent slik at for å bli godtatt som innvandrer i Norge bør man spille et høyst ettertraktet instrument, snakke femten språk flytende, være gift med dronning Sonja og ha minst femten titler i guiness rekordbok. Ellers.. så føler jeg det er noe som mangler.. åja. bilde av meg. tommel opp for et fargerikt norge. 

  

 

Under en tidligere anledning etablerte jeg ytterst konfidensiell informasjon, angående hvilke elementer som har en innebygd evne til å fremkalle ukontrollerbar gråt og noen søvnproblemer av kosmiske dimensjoner. Transport ved hjelp av heis utgjorde kjernen i det forrige innlegget og det er et åpenbart mønster mellom denne lille ytringen og dagens offentliggjøring. Dere skjønner, jeg har et relativt anstrengt forhold til alle mekanismer som skal transportere meg fra A til B. Eller A til Å for den saks skyld. Jeg vil gjerne introdusere dere for den andre dødsforbannelsen: fly.  

Det er riktig nok ikke noe jeg må hanskes med hver eneste dag, men jeg vil allikevel betegne det som en av mine største skrekkmomenter, jeg regner med at det bare er en slags innebygd forsvarsmekanisme jeg har. Jeg beundrer mennesker som greier å finne roen på et fly og mest av alt de som faktisk greier å sove, de har seriøst gjort seg fortjent til en stjerne på walk of fame i Hollywood. Alt blir så usannsynlig forsterket på et fly. Kanskje man hadde oversett at Anne, trebarnsmor med hengepupp fra Alta, joiker når hun er full og full er hun ofte, spesielt på fly. Trond, tidligere straffedømt fra Smøla med røtter i en kriminell mesterliga, minus i IQ, der hans representative foreldre utelukket både bordskikk og grunnleggende tyggevaner fra oppdragelsen. KANSKJE man hadde oversett det der på byen, men man skal være blind som en muldvarp og døv som en stokk om man skal greie å la noe sånt passere på et fly, der man sitter femti mennesker innkvartert på tjue kvadratmeter flere tusen meter over bakken. Akkurat nøyaktig HVOR mange tusen meter man befinner seg over bakken får vi naturligvis grundige oppdateringer på, annen hvert minutt av flyets bemanning. Jeg for min del sørger når jeg får oppgitt den slags informasjon. Ellers blir vi også utsatt for et konstant mas angående forfriskninger og lignende. Jeg vil verken ha et pledd, en pute, en vannflaske eller et rundstykke. Det eneste jeg vil er å lande trygt ned på jorden og kjenne følelsen av trygghet omkranse meg. Eventuelt en AG3. Sommeren nærmer seg med stormskritt, avreise til puerto rico nærmer seg riktig nok den og, jeg sørger. Jeg gråter. 

 

Jeg har blitt utfordret for n'te gang, og jeg må vel før eller siden tilfredsstille stalkeren i dere, så jeg kan like gjerne gjøre det i kveld når jeg har litt overskudd. ENJOY CUPCAKES.

Skriv litt om deg selv?
Det føler jeg i grunn at jeg gjør ganske ofte, typ utelukkende?

Hva tiltrekkes du av i det motsatte kjønn?
INTELLIGENS OG ET PENT YTRE. Selv om de to svært sjelden kommer i kombinasjon med hverandre.

Har du noen gang snublet i dine egne bein?
Ikke som jeg husker på stående fot. Hæhæ. Der var jeg morsom.

Hvis du kunne si én ting til Bruce Springsteen, hva ville det vært?
Takk for sist!

Er du ute etter et langvarig forhold eller bare one night stands?
haha.. må det ene nødvendigvis utelukke det andre?

Hva er det koseligste du veit?
Gamledager.

Hva er du nå?
Oi. Nå ble vi VELDIG eksistensielle, her.

Sivilstatus

Villig.

Knekt noe på en annen person?

Ikke noe annet enn selvtilliten i så tilfelle, hvis det besvarer spørsmålet.

Sjokolade eller blomster?

Für mich? Sjokolade og masse sympati, takk!

Påskeegg i lilla kartong eller skumnisser?

Jeg ville heller vurdert å spise min egen SOKK, enn skumnisser. Påskeegg er mitt endelige svar.

Hvilket humør har du nå?

det er ingen spesifikk eksistensiell glede som har tatt bosted i kroppen min for øyeblikket, humøret er helt ålreit.

Har du en fun fact om deg selv?

Jeg har store komplekser ovenfor pølsetupper og jeg unngår enhver situasjon som innebærer kontakt med dem. Identifiserer meg med hun som er LIVREDD for pickles (søk youtube: terrified of pickles, og du skjønner hvor jævlig fælt jeg hadde det i barnebesøk).

Hva hører du på nå?

chillpadde-spillelisten på spotify

Hva tenker du på nå?

At backstreet boys ikke har noe som helst å gjøre på den nevnte spillelisten.

Hvordan ser du ut? 

som regel ser jeg sånn ut

hovedsakelig fordi enkelte syntes jeg ser sånn ut (les:http://idawammer.blogg.no/1329573373_kvinnediskriminering_.html)